Han tisset i sengen hver natt gjennom oppveksten, helt til han hadde vært på rekruttskolen i to uker. Som resten av rekruttene var han blek og tynn og kortklippet. Han sto opp samtidig som dem, kledde seg i samme uniform, spiste samme mat, og adlød de samme ordrene. Han trodde at han var som dem.
Om kvelden tuslet han inn på badet. Selv om det var ti servanter, ti speil, fem klosetter og fem urinaler på badet, måtte han alltid stå i kø. En tynn dør skjulte hvert klosett, men de åpne stripene over og under sørget for at alle lyder og alle lukter drev ut til de andre.
En av rekruttene lå på flisene med en avis over ansiktet. Rundt ham sto mange bleke unge menn i hvite underbukser. De ropte "Nei! Nei! Nei!" høyt i kor. Noen dro vekk avisen, og rekrutten på gulvet prøvde å sette seg opp. Selv om ingen rørte ved ham, maktet ikke rekrutten å løfte hodet.
En av de kortklipte unge mennene forklarte hva som foregikk. De hypnotiserte rekrutten på gulvet; så lenge de ropte "Nei! Nei! Nei!" i kor, maktet ingen å sette seg opp.
Han hadde aldri latt seg påvirke av andre. Nå så han sin mulighet til å imponere. Han ville greie å sette seg opp, uansett hvor mye de ropte. De andre tvilte, men han sto på sitt. Til slutt la han seg ned på gulvet og fikk en avis over ansiktet. Når avisen ble fjernet, skulle han prøve å sette seg opp.
Gulvet var kaldt mot ryggen. Han lå helt stille under avisen, mens de andre rekruttene ropte: "Nei! Nei! Nei!" Han spente magemusklene og smilte for seg selv. Hypnosen virket ikke. Da de trakk avisen vekk, satte han seg opp.
Ansiktet smalt inn i en rumpe. Mens han lå med avisen over ansiktet, hadde en av de andre dradd ned underbuksen og stilt seg på huk over brystkassen hans. I samme øyeblikk som munnen hans slo mot en blek rumpeballe, fes mannen som eide rumpen.
Latteren tordnet. Skammen brant da han forsto at alle hadde vært med på spøken. Han grein og tisset på seg samtidig. Da vakthavende offiser kom for å undersøke hvor bråket stammet fra, var alle de andre vekke. Bare han lå igjen på gulvet på badet. Han gråt og vred seg i sitt eget tiss.
Etter den natten gråt han aldri mer, og han tisset aldri mer på seg. Han var stålsatt.