Uten en lyd flakset en mann ned tre etasjer og knuste pannen mot asfalten. Det klasket, og en mørk pøl bredte seg rundt hodet. To forbipasserende snudde seg etter lyden. De gikk mot liket og ble stående et stykke unna. Flere mennesker kom til, ingen sa noe, de bare sto der og kikket.

Noen så opp for å undersøke om de burde flytte seg. Det var ikke godt å vite om flere kropper skulle regne fra himmelen denne kvelden. Men de så bare en mann i tredje etasje, en blek mann som sto og gråt bak et knust vindu.